4 steg til å få barnet til å samarbeide og høre på dine beskjeder

 

  • Få kontakt med barnet.

I vår hektiske hverdag er det fort gjort å bare kaste ut en beskjed, og tenke at barnet skal følge den opp selv, noe det sjelden gjør. Vi glemmer ofte, eller er ikke bevisste, at vi bør opprette kontakt med barnet før vi gir en beskjed.

Tenk deg at barnet er ute og leker. Plutselig kommer du og sier «nå skal du dusje», «spise middag» eller «pusse tenner».

Hvordan tror du barnet opplever dette?

Tenk deg at du leser en bok du virkelig liker, eller ser på noe skikkelig gøy på TV, og din bedre halvdel plutselig ber deg om å vaske bilen eller gjøre noe annet som er mye kjedeligere enn det du holder på med.

Eller se for deg at du holder på med yndlingshobbyen din, og plutselig ber samboeren deg om å stoppe det du holder på med og komme å hjelpe han – med en gang! Uten å få kontakt med deg først, uten å bry seg om hva du holder på med, uten å vise at han forstår at du egentlig ikke har lyst.

Hvordan ville du ha opplevd det? 

Jeg ville ikke ha blitt kjempeglad, men heller irritert. Jeg ville nok ikke ha følt for å hjelpe til.

Akkurat slik opplever barnet ditt det også når du ikke bruker tid på å få kontakt med det først, men i stedet ber det om noe helt ut av det blå. Barnet blir sint og lite gira på samarbeide. Barnet ønsker antageligvis ikke å gjøre det du ber om.

Se nå for deg at samboeren din kommer og avbryter deg når du holder på med hobbyen din. Men denne gangen bruker han tid på å få kontakt med deg, ser deg i øynene, ser på det du holder på med, viser interesse, for så å fortelle om situasjonen og spørre om hjelp. Jeg er ganske sikker på at du vil vært mye mer villig til å hjelpe og gjøre det han spør om denne gangen. Selv om du blir avbrutt, vil du denne gangen oppleve at han lytter, ser deg og viser interesse, og at dere får en kontakt. Det tar kun noen sekunder, men det utgjør en stor forskjell. Når vi mennesker føler oss sett og hørt kommer lysten til å samarbeide. Dette gjelder både store og små. 

Vis interesse for det barnet gjør, gå inn i verden til barnet, og bli der i 30 sekunder. Hvis barnet for eksempel tegner, sett deg ved siden av og vis ekte interesse. Kanskje kan du legge hånden på skulderen til barnet mens du snakker for å få enda bedre kontakt.

Hvis barnet ditt leker med en bil, ta tak i en bil og brum med  i 30 sekunder før du ber barnet om noe. Hvis barnet leker ute, gå ut og vis interesse for hva barnet holder på med før du ber barnet komme inn.

 

  • Gjør en klar uttalelse av hva som må skje videre

Mange ganger glemmer vi voksne at barnet er helt i sin egen verden, og vi tenker at barnet forstår hva vi skal spørre om nesten før vi har spurt. Vi stresser, slik at vi glemmer å være tydelig på hva vi vil at barnet skal gjøre.

Hvis du ikke er tydelig, forstår ikke barnet hva du ønsker, noe som skaper mye frustrasjon i barnet, og som kan skape irritasjon hos deg fordi barnet ikke gjør det du ber om.

Få barnets oppmerksomhet først, slik vi snakket om i punkt 1. Sett deg ned på barnets nivå og søk øyekontakt. Hvis barnet ikke ser deg i øynene, er det helt greit. Bruk ord og setninger som er tilpasset alderen. Gjør det enkelt, bruk få ord: «Vi avslutter puslespillet sammen, så dusj». Spør etter et signal på at barnet hørte hva du sa, det kan være et nikk eller et bekreftende «mmm».  

Vær åpen for å forhandle med barnet dersom det er mulighet for det. Ofte tenker vi at når vi har sagt en ting, så skal det bli slik uten at barnet skal kunne påvirke. Men et viktig grunnleggende behov barna våre har er behovet for kontroll over eget liv (autonomi) . Derfor er det gull verdt å la barnet få være med å bestemme. 

Hvis du for eksempel ber barnet komme til middag, og barnet fortsatt tegner og spør om å få tegne ferdig, kan dere lage en avtale: «Du gjør tegningen ferdig, og så kommer du til middagsbordet». Dette gjør at barnet føler seg hørt, sett og forstått, noe som igjen fremmer samarbeid.

Det er viktig at du med enkle ord forklarer nøyaktig hva du ønsker at barnet skal gjøre.

 

For eksempel:

  • «Vi må dra om 2 minutter, jeg vil du skal ta på deg skoene nå».
  • «Det er tid for å reise hjem, vi sier «ha det» og går til bilen sammen».

Dette viser barnet at du er lederen, og at du vet hva som skal skje, noe som skaper forutsigbarhet og trygghet. Hvis barnet får en følelse av at du ikke vet hva som skjer, kan det raskt kunne skape mange vanskelige følelser i barnet.

 

  • Tilby valg.

Barn er mer tilbøyelig til å samarbeide dersom de føler at de har valgmuligheter i situasjoner, at de opplever å ha kontroll over noe.  ­­­­­­

Det er veldig viktig at du ikke stiller et ja/nei spørsmål som for eksempel: «Vil du gå til bilen nå?. Da vil du mest sannsynlig få et «Nei!» og da har situasjonen blitt fastlåst. Du viser at du er lederen ved å fortelle nøyaktig hva som skal skje, for så å gi barnet et valg: 

Her gir du barnet et valg i en situasjon som likevel må skje. Gi kun valg barnet faktisk kan velge.

  • «Det er på tide å pusse tennene. Vil du sitte i sofaen eller på stolen å pusse tenner?». 
  • «Nå skal vi gå i bilen, ønsker du å ha på de blå eller hvite skoene?»
  • «Vil du ta med boken eller bamsen din i bilen?»
  • «Nå skal vi spise middag, vil du sitte ved pappa eller mamma?»
  • «Nå er det i seng, vil du slå av lyset, eller skal jeg?»

 

Å gi valg betyr ikke at barnet skal velge hva som skjer etterpå. Barnet trenger å føle at du er en trygg leder, men som oss elsker barnet å kunne ta egne valg. Derfor bør du tilby barnet valgmuligheter i det du alt har bestemt.

 

  • Bruk lek og latter. Gjør overganger morsomt. Dette kan gjøres selv når du har dårlig tid.

Lek er virkelig nøkkelen til å få barnet til å samarbeide og gjøre det du ber om. Du kan for eksempel brumme med bilen inn på badet for å pusse tenner. La barnet pusse tennene på bilen først, så pusser du tennene til barnet ettepå. Dere kan gå baklengs inn til badet for å pusse tenner, eller ut i bilen. 

 

Oppsummering:

4 steg til samarbeid og latter.

  1. Kontakt
  2.  Tydelig beskjed
  3.  Tilby valg
  4. Gjør det morsomt

 

Eksempel: Sønnen min leker med en bil, jeg setter meg ned på gulvet tar en bil, brummer med og kjører racerfort, samtidig som jeg kommenterer det jeg ser sønnen min gjør: «Oi, du kjører en grønn bil inn i garasjen». Jeg viser entusiasme og blir med inn i hans verden. Kanskje spør jeg han: «Hvor skal du kjøre?». Vi snakker litt sammen om dette i noen sekunder. Jeg skaper en ekte kontakt med sønnen min.

Så tar jeg han på skulderen og sier «vi må dra nå, jeg vil du skal ta på deg skoene». Jeg gir han en tydelig beskjed. Så gir jeg han et valg, «vil du ha på deg de blå eller grønne skoene dine?», før jeg gjør det morsomt: «Skal vi se hvem som klarer å gå baklengs ut i bilen?».

Her bruker jeg kanskje et par minutter ekstra, men det vil utgjøre en stor forskjell. Når barn føler seg knyttet til oss og de opplever en ekte kontakt, er sjansen mye større for at de samarbeider, enn om de ikke har denne opplevelsen.

 

Vil det fungere 100 % av tiden? Nei, det vil det ikke. Men det vil bli mindre frustrasjon og færre maktkamper. Jeg er sikker på at du vil bli overrasket over hvor mye enklere barnet samarbeider.

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.