Hemmeligheten for å få barna til å samarbeide 🌸

Denne mammaen har virkelig fått med seg det viktigste vi formidlet under Foreldretimen live! 

Hei Nina og Espen 💕

Jeg har fulgt gruppen Forstå ditt unike barn på FB en stund, lest innlegg og kommentarer og følt at jeg har lært mye. Jeg er veldig enig i tankegangen og filosofien dere står for. Men jeg har ikke helt klart å bruke det i hverdagen. Og raserianfall og problemer med samarbeid har vært en stor del av hverdagen vår de siste månedene. Vi har ei jente på 2år.

 

Men i går så jeg for første gang en direktesending med dere. Jeg følte nok at temaet traff veldig, kom over link til sendingen og ble dratt inn fra første sekund.

Det var UTROLIG givende!

Jeg prøvde et par teknikker samme ettermiddag, og det ga overraskende resultater!

 

Mine punkter på hva det viktigste jeg lærte under Foreldretimen er disse:

 

  • Ja, det er jeg som må regulere meg! Datteren min trenger hjelp fra meg til å regulere seg. Jeg må alltid etterstrebe å bevare roen. Stress sinne og frustrasjon fra meg blir bare motarbeiding av datteren min.

 

  • Jeg må forvente flere raserianfall i løpet en dag. Det viktigste jeg gjør er å bevare roen, ikke henge meg opp i atferden, men jobbe med følelsene og behovene.

 

  • Sette grenser, ja. Men ikke gå i "forklaringsfella". Heller hjelpe barnet med å håndtere følelsene.

 

  • Når jeg fokuserer på atferden til barnet gjør dette at jeg blir sint – sier «Ikke kaste den!», eller «ikke slå!», overforklarer. Hun fortsetter, og ler (skjer fordi hun blir usikker). Atferden vil bare eskalere.

 

  • Ny tilnærming: Fokusere på følelsene og behovene bak atferden. Trøst, trygghet, problemløsning, validere, tilstedeværelse. Da vil atferden avta. 

 

  • Ikke fokusere på hva som ikke er lov, men heller fortelle hva som er lov (konkret hva hun kan gjøre i stedet).

 

Jeg kom opp i to konkrete situasjoner samme ettermiddag:

 

Jenny kastet plutselig en kakestykke-treleke hardt i gulvet (bråker veldig og kan ødelegge andre ting, være vondt å bli truffet av). Pappaen reagerte med å si nei og fortelle at det ikke er lov. Hun tok så opp neste kakestykke og kastet det. Han hevet stemmen og truet med å ta hele kaka om hun ikke sluttet. Hun kastet så et kakestykke til. Til vanlig ville jeg reagert akkurat som pappaen(!). Men mens jeg så dette utspille seg og hadde webinaret i bakhodet, tenkte jeg at jeg skulle forsøke å gjøre dette riktig. Jeg prøvde tipset til Espen og sa:

 

«Oi, kasta du den på golvet du da? Kom så finner vi en tallerken som vi kan legge den på.» Hun slutta med en gang å kaste, ble med og fant frem tallerkener og la kakestykkene på tallerkener. Og situasjonen var over. Vi ble ganske paffe både jeg og pappaen, over at det fungerte så bra!

 

Situasjon to var under kveldsstellet. Hun tok plutselig tak i nesa mi og kløyp til. Til vanlig ville jeg sagt at hun ikke skulle gjøre sånn og overforklare mens hun hadde fortsatt, deretter hadde det eskalert fordi jeg hadde blitt sint. I stedet sa jeg:

 

«Oi, kløyp du mamma i nesa du da? Kan du prøve å kose meg på nesa i stedet?». Hun sluttet med en gang å klype og strøk meg lenge kjærlig på nesa mens jeg roste henne for det.

 

Det var helt påfallende hvor enorm forskjell to så små grep hadde gjort.

 

Jeg gleder meg til å fortsette å jobbe med det jeg lærte i går, og er så takknemlig for den innsikten og de verktøyene jeg fikk.

Tusen takk! 

Klem Caroline, mamma til ei lita datter 🌸

 

Etter ønske fra dere kjører vi et siste gratis nettforedrag, sleng deg med her: https://www.foreldremestring.no/foreldretimen

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.