Jeg er ikke vanskelig, jeg har det vanskelig! 😢

Hvilke holdninger er viktig i møte med barna våre? 

Det er ofte våre holdninger og tanker som stopper oss i å klare å hjelpe barna våre å endre atferd. 

Det er akkurat som om det "gammeldagse" barnesynet ligger latent i oss. Så når barna våre utfordrer oss med atferden sin ved å teste grenser, nekte å samarbeide og bli sinte for å ikke få viljen sin så reagerer vi instinktivt med å gå inn i den autoritære rollen, hvor vi starter med strengere grenser, konsekvenser, trusler, kjefting og time out. Vi får fort en ovenfra og ned holdning hvor vi glemmer forståelsen for barnet. Hvorfor ble barnet mitt så sint nå, hva kan jeg gjøre for å hjelpe? 

Dette gjelder oss alle, og selv om vi er bevisst på dette faller vi stadig tilbake i gammelt spor. Ingen foreldre er perfekte, og godt er det! Det viktigste er at vi hele tiden jobber med oss selv for at barna våre skal ha det best mulig â¤ï¸ Og den jobben varer livet ut!

Alle barn gjør så godt de kan og alle barn ønsker å samarbeide. Hvis de ikke klarer dette, er det fordi de strever med noe, inni seg. Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig. Dette er to holdninger som er avgjørende for å lykkes med positiv barneoppdragelse â¤ï¸

Atferden til barnet er et uttrykk for noe, den ER ikke barnet. Når vi glemmer dette blir barn ofte definert som alt fra vanskelige, ondskapsfulle, manipulerende eller aggressive. Jeg har gått i denne "fellen" mange ganger selv "hvorfor er sønnen min ALLTID så vanskelig, hvorfor kan han ALDRI høre etter"....

Det er stor forskjell på å si at et barn ER ondskapsfullt til å tenke at «barnet viser en atferd i en gitt situasjon som jeg tolker som ondskapsfullt, MEN jeg vet at barnet mitt ikke er ondskapsfull" âœ¨

Det her er to vidt forskjellige barnesyn, to vidt forskjellige holdninger, som vil gi to vidt forskjellig utfall - det vil mest sannsynlig være stor forskjell på hvordan vi møter barna ut fra disse to holdningene. Alt handler om forståelse for barnet - bak hver eneste utfordrende atferd, ligger et uløst problem. Det handler om å se bak atferden til barnet, og hjelpe barnet å få ut potensiale som ligger "latent". 

Vi må tenke at barn som viser mye uønsket atferd trenger hjelp, og den hjelpen er det kun vi som kan gi â¤ï¸ Ingen barn har forutsetning for å lære å oppføre seg bedre på egenhånd. Barn prøver ofte å kommunisere noe gjennom sin atferd. «Jeg er lei meg», «Jeg er sliten», «Noe er vanskelig» - og barnet vil roe seg raskere hvis det føler seg sett og forstått ðŸ’•

Takk for at du tok deg tid til å lese ðŸ’•

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! ðŸ˜

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.