Hvordan møte sinne og utagering på en måte som bevarer båndet mellom deg og barnet ❤️

Sinne og utagering er noe av det vanskeligste, men viktigste vi hjelper barnet med.

Når barnet "mister seg selv" har vi en unik mulighet til å lære barnet noe - ikke om rett eller galt, lov eller ikke lov, men om følelsene sine.

Det er når barnet er som vanskeligst, at det som mest trenger at vi forstår og hjelper det med følelsene sine ❤️

"Når jeg oppfører meg som verst, trenger jeg deg som mest". 

Barn har ingen medfødt egenskap eller evne til å roe seg når de blir sinte, dette må læres. De har ingen forutsetning for å klare dette på egenhånd, så her har vi foreldre et stort ansvar. 

Hva gjør du når barnet ditt blir sint?

Mye av svaret på det kan oppsummeres i ett enkelt poeng: utenom rolig følelsesregulering – minst mulig!

Bevare roen, pust meg magen og vær til stede. Mye mer får du ikke gjort. Reagerer vi voksne med følelser, det vil si blir sinte, kjefter eller kommer med tomme trusler vil hele situasjonen eskalere. (Dette har vi vel prøvd alle sammen 🙈). 

Ingen voksne er perfekte, og det er heller ikke målet. Det viktigste er at vi hele tiden jobber med oss selv for at barna skal ha det best mulig.

Det er kjempe utfordrende og ikke la seg trigge når barna blir sinte. Det er tøft å jobbe med å håndtere våre egne følelser samtidig som vi skal lære barnet å håndtere sine. 

NB! Dersom barnet skader seg selv eller andre må vi selvfølgelig gripe inn og holde barnet, men prøv da å sette deg ned på barnets nivå, holde det tett inntil deg (så skånsomt som overhodet mulig), si "jeg ser du har det vanskelig, jeg skal hjelpe deg", og prøv å slipp opp forsiktig så raskt det lar seg gjøre. 

Holder vi hardt og lar våre følelser ta overhånd, så vil alt eskalere raskt! Dine følelser overføres til barnet, så det er avgjørende at du faktisk klarer å bevare roen på "ekte". Dette er noe vi foreldre må trene på (sinnemestring). 

Alternative kan være å ta med barnet inn på et rom hvor ingenting kan ødelegges. Vær der sammen med barnet. 

La barnet få uttrykke sine følelser, la det få være sint og stol på at det å speile og forstå følelsene vil hjelpe barnet, selv om det kan ta tid. Barnet trenger tid til å kjenne på følelsen av å være sint for å lære seg å håndtere den følelsen! 

Så kan du bekrefte barnets følelser ved å si: "Det er ikke rart du er sint når du hadde lyst til å sykle mer, også må du inn for å spise middag", "Det er helt greit at du er sint", "Jeg forstår at dette ble vanskelig for deg".

Men OBS! Når du "treffer" følelsen til barnet vil du kunne oppleve at barnet blir enda sintere. Dette er naturlig fordi barnet kommer mer i kontakt med følelsene sine når du speiler dem. Barnet viser nå hele følelsen sin til deg, og holder ingenting skjult.

Det er skummelt og kan føles ganske tøft. Men dette er positivt for barnet. Barnet får nå sjansen til å vise alle sine følelser og slippe å legge skjul på hvordan det har det, eller på andre måter prøve å regulere følelsen helt på egenhånd. Nå kan dere gjøre det sammen 💕 

"Barn som lærer seg å håndtere vanskelige følelser tidlig, får det mye enklere senere i livet"

~ Ross Greene ~

Hvis vi voksne prøver å tvinge følelsen til å roe seg i barnet ("nå må du roe deg") eller komme med tomme trusler, vil dette som regel forlenge sinneanfallet, eller få barnet til å undertrykke sinnet sitt. Barnet trenger å føle seg sett, hørt og at vi prøver å forstå. Dette gjør at barnet føler seg elsket og betydningsfull uansett oppførsel. 

❤️ Ubetinget kjærlighet ❤️

Nå tar du bare imot barnets følelser og gir barnet lov til å ha følelsene sine. Du er der, bevarer roen, bekrefter følelsene og viser at du forstår. Uansett hva det er, så tar du imot. Du er der og overtar tryggheten som barnet selv har mistet 💕

Når du blir med inn i både gode og vanskelige følelser, hjelper du barnet å gjenkjenne og håndtere det som skjer. Og barnet vil være bedre rustet til å hanskes med de samme følelsene senere.

Det er ikke mangel på viten om rett og galt som er problemet til barnet når det utagerer, kaster leker eller får raserianfall. Til og med en toåring vet at det ikke er lov å slå eller kaste en leke. Det er følelsene barnet trenger hjelp til å håndtere på en god måte.

Atferd er kommunikasjon. Når barnet ditt viser mye sinne, utagerer og kaster leker er dette er rop om hjelp.

"Hjelp meg mamma og pappa, nå tar følelsene mine overhånd, og jeg trenger at du erstatter den tryggheten som jeg har mistet, og hjelper meg igjennom dette følelseskaoset". 

Utagering og sinne er følelser ute av kontroll. Derfor vil det aldri hjelpe å prøve å forklare barnet tusen ganger at det ikke er lov å slå, fordi det er ikke dette som er problemet. Nesten alle barn vet at det ikke er lov å slå, fordi det har vi garantert sagt tusen ganger tidligere. Men det hjelper ikke å vite hva som er rett og galt, vite at det ikke er lov å slå, dersom FØLELSENE tar overhånd. 

Vi har atferden som vi ser (utagering, sinne, kaste leker). Under atferden har vi følelser. Under følelsene igjen har vi behov. 

Det er først når vi klarer å møte barna på deres følelser og emosjonelle behov (trøst, kos, trygghet), at den atferden vi ønsker mindre av (utagering) faktisk avtar. 

Derfor så viktig at vi ser BAK atferden til barna, og jobber med følelsene og de emosjonelle behovene. 

Åja, vi skal sette grenser for barna våre. Men vi kan faktisk sette grenser samtidig som vi møter barna på deres følelser og emosjonelle behov. 

Du kan ikke unngå at barnet ikke vil like at du bestemmer. Men du kan hjelpe barnet med å regulere sine følelser, for eksempel de følelsene barnet får når du bestemmer noe over det. 

Dette vil over tid hjelpe barnet å akseptere at du bestemmer, men også med å slutte å søke konflikter med deg. Men da må du være konsekvent, og tåle at barnet blir sint for å ikke få viljen sin. Barn må faktisk lære seg å tåle dette som alt annet.

"Det er ikke rart du er sint når du hadde så lyst på is, også må du vente helt til lørdag". Bekrefter barnets følelser. Ikke gi etter, uansett hvor sint barnet blir. "Stå i følelsene sammen med barnet".

Barnet trenger å få kjenne på de vanskelige følelsene som dukker opp, samtidig som du er der som en trygghet, for å lære seg å håndtere de på en god måte.  

Når du lærer deg å tåle alle følelsene til barnet, klare å bevare roen og tenke klart når det stormer som verst, føler du deg sterkere. Nesten uansett hva som skjer, vil du nå være forberedt og klare å hjelpe barnet med sine følelser ❤️

Du vil være tryggheten barnet trenger når det mister seg selv 💕

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.