Hvordan reparere etter å ha kjeftet for mye

Du kommer til å gjøre feil, det gjør vi alle. Når du feiler kan du bruke denne tilnærmingen for å reparere og styrke båndet mellom deg og barnet, og for å få vekk den konstante skyldfølelsen. Med dette verktøyet kan du gjøre det godt igjen — også når du «feiler».

Det viktigste du gjør når du feiler, er å si unnskyld.

Dette er det viktigste verktøyet du har. Her er greia, du vil gjøre feil. Du vil bli for sint, du vil si ting som sårer eller skuffer barnet ditt. Du er bare et menneske. Å gjøre feil er en del av det å være menneske.

Hvis du ønsker et barn som innrømmer sine feil, og ber andre om unnskyldning når det gjør noe dumt, gjett hva? Da må du være ærlig om dine feil og vise hva du gjør når du feiler.

 

Last ned: Raserianfall Guiden vår her!


Hvis du ønsker at barnet ditt skal si unnskyld, må du lære barnet det ved at du sier det selv. Du lærer barnet en veldig viktig ferdighet, samtidig som du reparerer forholdet mellom deg og barnet, noe som er viktig for at barnet kan føle seg trygt.

Du kan si «jeg ønsker å be om unnskyldning". Tidligere i dag var jeg så stresset, og da kjeftet og skrek jeg til deg. Unnskyld for at jeg skremte deg og at jeg gjorde at du ble lei deg. Jeg elsker deg så mye. Jeg skal øve meg på å ikke bli sint når jeg er stresset og har store følelser. Det er ikke din skyld at jeg ble sint».

En reparasjon kan se slik ut: 

  1. Forklar hva som skjedde. Fortell om dine indre opplevelser – føle deg sint, sliten, stresset, overveldet — sammen med din ytre reaksjon – kjefting, gikk unna, smelte en dør. "Jeg følte meg så stresset for å ikke rekke jobben, og da skrek jeg til deg".
  2. Anerkjenn hvordan din oppførsel fikk barnet til å føle seg — lei seg, redd, sint, skuffet, alene. Prøv å sette deg inn i barnets situasjon og hvordan det kan ha opplevd det som skjedde. Prøv å sette ord på barnets følelser. 

     

    Prøv å bruke enkle ord og setninger som barnet ditt forstår. Du kan for eksempel si:

    • «Det må ha vært så redd når jeg skrek så høyt til deg…»
    • «Jeg tipper at du følte deg redd når jeg skrek til deg og smalt i døren…»
    • «Når jeg skrek til deg så kan jeg tenke meg at du kjente deg redd og usikker…»
  3. Styrk båndet igjen ved å si "unnskyld" på ekte: «Ola, jeg er så lei meg for at jeg ble sint på deg. Det var ikke din skyld at jeg ble sint. Unnskyld». Her er det avgjørdende å vise at vi faktisk mener det. 
  4. Nå skal du lytte og møte barnets reaksjon. Hvis barnet ditt blir sint kan du si "Jeg skjønner at du er sint når jeg (mamma/pappa) ble så sint på deg, det er lov å være sint".
  5. Snakk om hvordan du skal øve deg på å håndtere det neste gang. «Jeg skal prøve å ta en pause før jeg blir altfor sint», «jeg skal prøve å dele mine følelser på en rolig måte» eller «neste gang skal jeg hjelpe deg inn i bilsete uten å kjefte».

Jeg vil fremheve at det å si unnskyld ikke må bli en hvilepute for at vi unngår og gjøre den krevende jobben med å endre oss selv som foreldre.

Den krevende jobben med å lære å håndtere våre vanskelige følelser når barnet gjør ting vi ikke liker. Det er tøft, men det er den viktigste jobben vi kan gjøre for oss selv og barnet — for relasjonen oss imellom 💕

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.