Hvorfor straffer vi barna for å vise følelser

Mange foreldre er livredde for å møte barna med empati, forståelse og en klem når de utfordrer oss med atferden sin 👇

Når de kaster en leke, svarer oss spydig eller får raserianfall.

Er ikke det å "belønne" negativ atferd, og indirekte si at dette er lov ved å gi en klem etter barnet har vist negativ oppførsel? 

Nei, nei, nei! 

Det vi kaller negativ oppførsel er egentlig følelser ute av kontroll.

Dette er en skummel misforståelse som gjør at vi overser hva barnet egentlig prøver å fortelle oss. Hva barnet egentlig trenger hjelp til.

  • Vi ser utelukkende på oppførselen
  • Vi ser på barnet som vanskelig
  • Vi ser på barnet som respektløst
  • Vi ser på oppførselen som noe slemt barn gjør
  • Vi tror barnet gjør dette MOT OSS

Vi dømmer barnet ut fra atferden. Alt dette gjør at vi foreldre blir trigget og reagerer negativt overfor barnet 

Selv om ingenting av dette er sant!

For å klare å møte barn på en god måte trenger vi litt grunnleggende kunnskap og forståelse for barns normale utvikling og atferd.

Atferd er KOMMUNIKASJON

Når barnet utfordrer oss foreldre med atferden sin, er det et ROP OM HJELP

  • Hjelp til å overta tryggheten barnet selv har mistet
  • Hjelp til å håndtere sine vanskelige følelser på en god måte
  • Hjelp til å bli møtt på sine emosjonelle behov 

Atferden er kun et SYMPTOM på følelser ute av kontroll, følelser ute av kontroll fordi vi har oversett noen behov hos barnet 👇

Behovet for å føle seg:

  • Sett
  • Hørt
  • Forstått
  • Betydningsfull
  • Trygg
  • Inkludert
  • Autonomi - en viss kontroll over eget liv

 

Vi har to valg 👇

Henge oss opp i selve oppførselen til barnet, og bli trigget av våre egne tanker. Som fører til at vi reagerer på selve oppførselen. Vi blir strengere, gir kunstige konsekvenser (ta fra goder), blir sinte og kommer med tomme trusler.

Gjentar dette seg kan det gå utover selvfølelsen til barnet, og tilknytningen melleom oss foreldre og barnet. 

Atferden vil eskalere, og bli uhåndterlig. Fordi barnet fortsetter å kommunisere med oss, men nå "skriker barnet" etter hjelp. Noe som viser seg gjennom et barn som nekter å samarbeide, tester konstant grenser og slår når han ikke får viljen sin. 

 

Eller vi kan hjelpe barnet med det som egentlig er problemet, følelsene og grunnleggende behov. Noe som skaper nærhet, tillit og trygghet. Noe som legger grunnlaget for robuste barn med en god psykisk helse. Noe som legger grunnlaget for endring av oppførselen til barnet.

Det er først når vi klarer å se forbi oppførselen, møte barna på deres følelser og emosjonelle behov (trøst, trygghet, nærhet) at den atferden vi ønsker mindre av faktisk avtar ❤️

Alle barn trenger å bli møtt med ubetinget kjærlighet ❤️

Men hvordan kan vi egentlig gjøre dette i praksis....

Her fikk du kortversjonen, men på Foreldretimen live førstkommende søndag vil du få en enda bedre forståelse for hvordan du hjelper barnet ditt å håndtere sine vanskelige følelser på en god måte. Slik at barnet slutter å slå, det blir færre raserianfall og du vil oppleve at barnet enklere samarbeider.

Du vil få tips til hvordan du kan forebygge at barnet slår eller kaster leker, men også helt konkret hva du kan gjøre i situasjonen når det skjer.

Sikre deg plass her! 

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.