Jeg forvandlet sønnen min til et monster!

Jeg forvandlet sønnen min til et monster!

Før jeg fikk barn forestilte jeg meg familielivet som en lykkelig hverdag hvor familien koste seg i hverandres selskap og et barn som løp glad og fornøyd rundt i stua. Slik som man ser «alle andre» ha det! Det skulle vise seg å bli noe helt annet for meg.


Etter to år i en hverdag preget av konflikter, sinne, kjefting og kaos ville jeg
si opp jobben min som mamma. Jeg maktet ikke mer!


Vår faste morgenrutine, som satte standarden for resten av dagen, lyder som dette:
«Vær så snill å ta på deg klærne». På tredje forsøk sier sønnen min «nei» med en
bestemt stemme, noe jeg absolutt forventet. Dette var blitt hverdagen nå.

Jeg kjente irritasjonen bygge seg opp innvendig. Hjertepumpa slår raskere, kjeven
strammer seg og adrenalinet bobler innvendig, men jeg prøver fortsatt å beholde
roen, da jeg vet at dette er viktig. «Hold deg rolig, hold deg rolig», tenkte jeg til meg selv gjentatte ganger.

«Vær så snill å ta på deg klærne,», sier jeg med en så vennlig stemme som jeg overhode klarer. Mest sannsynlig lyser det irritasjon av hele mitt kroppsspråk, og jeg merker at han er klar for kamp. Blikkene våre møtes som to tigere klare til å angripe. Han kaster klærne på meg og roper «nei, dumme mamma!», for så å ta løpefart mot meg som om jeg var en boksesekk. Han eksploderer! Slår og sparker.

Han løp bort til kjøkkenstolen og smalt den i gulvet, og snur seg mot meg og er helt
svart i blikket. Deretter kommer lekene flyvende mot meg som paintballkuler. Jeg kjenner det koker innvendig. Tredje verdenskrig var i gang!

Der hadde jeg fått nok!

Jeg gikk i svart og tunnelsynet mitt kom frem. Jeg skriker tilbake «ta på deg de
jævla klærne, du er da ingen liten drittunge lenger, nå får du starte å høre, jeg er så
dritt lei av at du aldri hører på meg!». Jeg ser at Oliver blir litt usikker og redd, men han er absolutt ikke klar for å gi opp! 

Og helvete var løs. IGJEN!

Jeg som var den voksne hadde sunket ned på fireåringen sitt ståsted. Vi kjeftet
på hverandre, og testet hvem som kunne skrike høyest.

Han kastet leker, jeg smalt i dører, og det hele endte i et kaos fullt av sinte
følelser. Han var skuffet og sint over en mamma som ikke klarte å forstå hvorfor han var så sint, og jeg var rasende over en sønn jeg opplevde som unødvendig vanskelig. Jeg løp inn på badet, smalt igjen døra, to ganger, for å understreke hvor sint og skuffet jeg var over oppførselen hans. Så sank jeg sammen på gulvet mens tårene presset på.

Den endeløse dårlige samvittigheten kom snikende på, og jeg kjente på hele kroppen
at dette ikke var riktig. Jeg hadde hverken kontroll over mitt barn eller meg selv.
Jeg hadde ikke mer å stille opp med. Tomme trusler og høylytt kjefting var brukt
opp. Sønnen min bet ikke på det lenger, og hans utfordrende atferd eskalerte i takt
med min følelse av maktesløshet.

Jeg hadde fått en monsterunge, eller rettere sagt: jeg hadde blitt en "monstermamma", og sønnen min speilet bare meg! Ja, det er helt sant, for min egen væremåte ovenfor sønnen min gjorde hans atferd uhåndterlig. Vi hadde viklet oss inn i en ond sirkel, og vi ble værende der. Jeg følte meg totalt mislykket som mamma. jeg forstod ikke hvordan jeg kunne klare å snu dette.

Vendepunktet.

Hverdagen til meg og sønnen min er en helt annen i dag. Jeg ønsker å dele hvilke utfordringer jeg har hatt med min eldste sønn.

Jeg har alltid vært åpen om min tøffe hverdag sammen med min sønn, også da det stormet som verst. Og min åpenhet har gjort at jeg har kommet i kontakt med så mange andre fantastiske foreldre som strever med å være den forelderen de ønsker å være. Jeg vet at vi er mange. Og nå er jeg så heldig å få hjelpe andre foreldre som er i samme situasjon som jeg har vært i selv. 

Den største aha-opplevelsen jeg fikk da jeg startet jobben med å hjelpe mitt barn til å
få kontroll over sine vanskelige følelser, var at jobben startet hos meg selv. Jeg måtte endre min væremåte og tilnærming til sønnen min. Jeg måtte få kontroll over mine følelser, før jeg i det hele tatt kunne starte jobben med å hjelpe han.

Da jeg ble bevisst på min egen væremåte ovenfor barnet mitt, og endret den til en mer positiv væremåte, kom min «virkelige» sønn frem. En fantastisk gutt som ønsket å samarbeide. Hans utfordrende atferd avtok drastisk, da han i større grad følte seg sett og forstått, og jeg følte at jeg endelig mestret mammarollen igjen.

Din væremåte og tilnærming overfor barnet, altså hvordan du møter barnet ditt, avgjør om du lykkes i å snu barnets atferd. Alt står på oss foreldre! Jeg vet det kan føles brutalt, men jeg må si det så direkte, fordi det er her jobben starter!  

Ikke gjør som meg, og legg alt ansvaret på barnet for hans væremåte. «Hvorfor kan
den ungen aldri forandre seg»? Nei, det er jo fordi jeg aldri forandret meg! Så enkelt, men likevel så vanskelig. 

Det var altså min væremåte og tilnærming som forverret hans atferd. Jo, han har et
grunnleggende temperament som kan være krevende når jeg er sliten og stresset, med at han er impulsiv, utålmodig og blir lett frustrert.  Men å kjefte, smelle i dører og være sint tilbake gjorde at atferden til barnet mitt eskalerte og ble uhåndterlig. Det finnes ingen unnskyldning for å oppføre seg slik at barna våre blir utrygge. Det er aldri barnets ansvar å tåle det som skjer, det er de voksnes ansvar at det ikke skjer 💖

Det er vårt ansvar som voksen å ta grep for å hjelpe barna våre og endre seg. Barna våre har ingen forutsetninger for å få til dette på egenhånd. Og ikke gjør som meg med å vente i håp om at dette skal gå over av seg selv. Det gjør det ikke. Det blir verre. Få hjelp og veiledning, slik at du vet hvordan du kan endre deg for å hjelpe barnet ditt.  Da får du også den støtten du trenger for å lykkes. 

Det er avgjørende at du møter barnet ditt med empati, respekt, tillit, annerkjennelse og en følelse av å bli tatt på alvor, uavhengig av hvordan barnet oppfører seg ovenfor deg! Ubetinget kjærlighet. Husk at det er ikke barnet du ikke liker, det er atferden. Og den atferden er det du som må hjelpe barnet ditt å endre, ved at du endrer deg først.

Jeg vet det er krevende for deg å snu den onde sirkelen du er i, tro meg, men bare ved å bli bevisst og innse at du må endre din egen tilnærming til barnet, har du kommet langt. 

Etter en lang periode med konflikter, sinne og kjefting på barnet må du styrke det positive samspillet mellom deg og barnet igjen. Styrke tilknytningen. Barnet må føle at du virkelig bryr deg om det. Det er ikke alltid så enkelt å vise at vi bryr oss om barna våre, da det gir oss mye motstand i form av sinne og utagering. Da er det lett for at kjefting og negativitet tar overhånd. Slik som det gjorde hos oss. 

Det er ikke nok å fortelle barnet ditt at du elsker det. Du må vise denne kjærligheten
gjennom alle handlinger du gjør, gjentatte ganger, hver dag. Da vil barnet ditt føle det og tro på det.

Dette skaper trygghet hos barnet ditt. Barnet får tillit til deg og starter å samarbeide, som igjen gjør det enklere for deg å hjelpe barnet ditt å håndtere sine vanskelige følelser. 

Men ingen forelder er perfekt, og godt er det. Men det viktigste er at du prøver så godt du kan. Hele tiden jobbe med deg selv for at dere skal ha det best mulig sammen. Ved å være bevisst på at kjefting over tid vil skade barnets selvfølelse og svekke det livsviktige båndet mellom oss foreldre og barnet, tror jeg mange vil legge inn et ekstra gir for å lykkes. 

Vi foreldre må aldri glemme at barnet vårt er et lite menneske med akkurat samme følelser som oss. Dette glemte jeg. Jeg ville aldri ha behandlet min beste venninne slik jeg behandlet min sønn da det stormet som verst hos oss.

Varig atferdsendring hos ditt barn, krever varig atferdsendring hos deg! Dette er en
jobb du starter i dag, og som fortsetter livet ut 💖

 

 

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.