Når barna "klikker" har vi to valg...

Jeg vil dele en forståelse med deg som endret hverdagen til Siri som har tatt kurs hos oss - kanskje gir den deg også en "aha - opplevelse".   

Siri følte hun holdt på å bli gæærn av søskenkrangling! 

Siri sa at hun hadde prøvd alt. Hun hadde sagt tydelig "nei, dette er ikke lov", hun satte strengere grenser og sendte gutta på rommet når alt eskalerte ut av kontroll, men ingenting av dette fungerte.

Oppførselen til guttene eskalerte i takt med Siri sin følelse av maktesløshet.

Helt til Siri fikk denne forståelsen og startet å jobbe med forholdet til gutta og seg selv, istedenfor å prøve og endre atferden til barna med strengere grenser og true med å ta fra goder.

 

Endelig samarbeider guttene

To uker etter vi hadde jobbet sammen fikk vi en lang mail fra Siri hvor hun kunne fortelle om en helt ny hverdag. En hverdag med latter, samarbeid og barn som lekte godt sammen. En hverdag hvor hun endelig kunne nyte småbarnslivet igjen! 👏

 

Her er den nye forståelsen som endret Siri sitt liv. 

Mange foreldre er livredde for å møte barna med empati, forståelse og en klem når de utfordrer oss med atferden sin.

 

Når de kaster en leke, svarer oss frekt eller får raserianfall.

 

Er ikke det å "belønne" negativ atferd, og indirekte si at dette er lov ved å gi en klem etter barnet har vist negativ oppførsel? 

 

Nei, nei, nei 🙌

 

Det vi kaller negativ oppførsel er følelser ute av kontroll.

 

Dette er en skummel misforståelse som gjør at vi overser hva barnet egentlig prøver å fortelle oss. Hvilket behov barnet prøver å si ifra om. 

 

➡ Vi ser utelukkende på oppførselen

➡ Vi ser på barnet som vanskelig

➡ Vi ser på barnet som respektløst

➡ Vi ser på oppførselen som noe slemt barn gjør

➡ Vi tror barnet gjør dette MOT OSS

 

Vi dømmer barnet ut fra atferden. Alt dette gjør at vi foreldre blir trigget og reagerer negativt overfor barnet 

 

Selv om ingenting av dette er sant! 

 

For å klare å møte barn på en god måte trenger vi litt grunnleggende kunnskap og forståelse for barns normale utvikling og atferd. Dette for å vite hva vi kan forvente av barna, og hva barna prøver å fortelle oss med atferden sin.

 

Atferd er KOMMUNIKASJON

 

Når barnet utfordrer oss foreldre med atferden sin, er det et ROP OM HJELP

✔ Hjelp til å overta tryggheten barnet selv har mistet

✔ Hjelp til å håndtere sine vanskelige følelser på en god måte

✔ Hjelp til å bli møtt på sine behov

Bak enhver frustrasjon ligger det alltid et udekt behov.

 

 

Atferden er kun et SYMPTOM på følelser ute av kontroll, følelser ute av kontroll fordi vi har oversett noen behov hos barnet.

 

Behovet for å føle seg:

  • Sett
  • Hørt
  • Forstått
  • Betydningsfull
  • Trygg
  • Inkludert
  • Autonomi - en viss kontroll over eget liv

 

Vi har to valg 👇 


    

Når vi klarer å se se forbi atferden skjer det magi!

Det er først når vi klarer å se forbi oppførselen, møte barna på deres følelser og emosjonelle behov at den atferden vi ønsker mindre av faktisk avtar.

Dette er ikke fri barneoppdragelse! 

Barna trenger grenser fordi det skaper trygghet og forutsigbarhet. Alle følelser er ok, men ikke all atferd.   

Men hvordan kan vi egentlig gjøre dette i praksis....

Hvordan møter vi følelsene til barna samtidig som vi setter grenser for atferd som å slå, kaste leker og dytte andre barn? 

Slik at barnet slutter å slå, bite og kaste leker, og du vil føle deg mindre stresset, mer glad og tryggere i foreldrerollen. Du vil raskt se at barnet ditt enklere samarbeier, hører på dine beskjeder og det blir færre raserianfall. 

 ✨

Nina og Espen :) 

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.