Det er ikke du som er problemet 🌸

Høres dette kjent ut? 

Barnet ditt

👉 skriker «neeeeei» hver gang du ber det om å gjøre noe

👉 nekter å sitte stille mens dere spiser

👉 blir sint når du ber om en enkel ting som å rydde av bordet

👉 hopper i sofaen, og hører ikke på deg når du sier at det ikke er greit

👉 tester grenser konstant, og får raserianfall når du setter en grense

👉 slår, sparker og kaster leker når ting ikke går barnets vei

Kanskje prøver å endre oppførselen til barnet ditt ved å 👇

➡ spørre barnet om hvorfor det blir så sint

➡ gjenta mange ganger at det gjør vondt når barnet slår

➡ belønne god oppførsel med klistremerker

➡ komme med tomme trusler som «hvis du ikke tar på deg klærne nå, så blir det ikke...»

➡ sende barnet på rommet for at det skal lære å oppføre deg bedre

➡ heve stemmen og si tydelig at dette ikke er grei oppførsel

Du har prøvd alt, men ingenting fungerer slik du ønsker.

Du har rundet Google, lest artikler, fått hundrevis av råd fra venner og familie – uten at hverdagen har blitt noe bedre.

Du har kanskje til og med søkt råd hos fagfolk uten at det har hjulpet deg. 

Hverdagen er en evig kamp med et barn som nekter å samarbeide, og som slår og skriker når du setter en grense.

Barnet ditt er i opposisjon, og argumenterer mot alt du sier, og det ender ofte med at du kjefter, hever stemmen eller kaster tomme trusler rundt deg.

Du blir altfor sint.

Måten du møter barnet på nå føles ikke greit.

Du er sliten og lei.

Hele situasjonen tærer på familielivet.

Du føler deg mislykket som forelder, og lurer på om det er noe feil med barnet ditt.

Du har dager hvor du ikke ser gleden i det å ha barn.

Situasjonen føles håpløs, og du forstår ikke hvordan du skal komme deg ut av den vonde sirkelen dere er i nå.

Du er en fantastisk mamma eller pappa (ellers hadde du ikke lest dette nå!) og det er ikke noe feil med barnet ditt.

Det som er feil er alle rådene du tidligere har fått.

Rådene som handler om å endre barnet ditt, de rådene som sier at du skal kontrollere selve oppførselen til barnet.

Rådene om belønningssystemer, time-out, strengere grenser, irettesettelser, belønne god atferd og korrigering av oppførsel, «slå hardt ned på selve atferden» ...

Ingenting av dette hjelper barnet ditt.

Fordi du tar ikke tak i det som egentlig er problemet.

Det som ligger bak oppførselen.

Bak enhver frustrasjon er det alltid et udekt behov, så det er behovene til barnet vi må møte, ikke atferden!  

Hilsen Nina, Henry og Espen :)