Slik får du robuste barn med god selvfølelse

Rømmer du fra barnets vanskelige følelser, slik som sinne, frykt og tristhet? Eller tørr du å stå i følelsene sammen med barnet ditt? Mange foreldre jeg veileder er usikre på hvordan de skal håndtere barnets vanskelige følelser og ender kanskje opp med å avvise aller avlede følelsene deres, eller i verste fall blir sinte. Dette var også min største utfordring da det stormet som verst hos oss.

Sønnen min følte seg avvist.

Jeg rømte. Jeg var feig, tok den «enkle løsningen» som funket på kort sikt, men som på lang sikt kunne skade barnet. Skade barnets selvfølelse, og gjøre han dårligere rustet for livet. "Hvorfor er mamma så sint påmeg hele tiden". "Hva gjør jeg galt?".

Da sønnen min ble sint prøvde jeg først desperat å avlede med å si «oi, se Oliver, den kule bilen». Jeg ville så gjerne dempe sinne hans, fjerne den vonde følelsen, ta vekk det som gjorde vondt og hindre at vi kom i konflikt. Få oss vekk fra det sinne raskest mulig. Jeg visste jo at følelsene hans raskt kunne eskalere til raserianfall og utagering. Og det gjorde det også ni av ti ganger.

Da det å avlede ikke fungerte kunne jeg avvise hans følelser ved å si «ro deg ned, det der er da ikke noe å bli sint for». Dette fungerte aldri, og det hele eskalerte raskt til raserianfall. Etter en lengre periode med en sønn som var mye sint og utagerte daglig var alt som het tålmodighet hos meg borte. Jeg var sliten og bokstavelig talt dritt lei av at han ble sint for hver minste lille ting, og jeg reagerte selv med sinne. Jeg ble rett og slett sint fordi han var sint.

Jeg hadde ingen andre strategier, så det hele endte ofte med et kaos fullt av sinte følelser. Innvendig skrek han etter en mamma som kunne hjelpe han å håndtere det innvendige følelseskaoset. Sønnen min følte seg avvist. Indirekte lærte jeg han at det ikke er lov å vise vanskelige følelser som sinne.

Jeg bagatelliserte hans følelser, som om han ikke hadde noen grunn til å bli sint. Å bli sint er en helt naturlig reaksjon for en treåring dersom noen tar yndlingsleken hans. Barn forstår så mye mindre enn oss, og blir derfor sinte over ting vi voksne synes er bagateller. Vi som foreldre må la barna våre få lov til å bli sinte, men i stedet for å bli sint tilbake må vi hjelpe de å håndtere sinne sitt på en best mulig måte. Det er vårt ansvar. Kanskje var det heller min «slutt å være sint for det der» - reaksjon som ikke var naturlig. Det var nok mest det siste.

Innerst inne visste jeg at å avise, avlede eller å bli sint tilbake ikke bedret situasjonen, men da det sto på som verst så jeg ingen annen utvei. Jeg følte meg maktesløs og fastlåst og jeg skjønte ikke hva sønnen min egentlig trengte: en mamma som hjalp han å håndtere de vanskelige følelsene.

Kommet inn i en «vond sirkel».

Den aggressive atferden hans trigget meg så mye at jeg selv raskt ble sint. Hvert eneste gjøremål var en kamp. Dagene ble et mareritt som bestod av konflikter, sinne og kjefting. Jeg ser i ettertid at vi var inne i en «ond sirkel» hvor vi gjorde hverandre mer sint for hver dag som gikk. Det var en kaotisk hverdag helt til den dagen jeg tok grep, og forstod at det var jeg, den voksne, som måtte ta ansvar for å hjelpe sønnen min til å få kontroll over sine vanskelige følelser. Jeg måtte også jobbe mye med mine egne følelser, det å holde meg rolig da sønnen min fikk raserianfall. Så vanskelig, men allikevel helt avgjørende! Jeg er et forbilde for sønnen min. Skal han lære seg å håndtere sine vanskelige følelser på en god måte, må jeg lære meg dette først. 

Om du opplever at du er kommet inn i en "ond sirkel" med barnet ditt slik jeg hadde, og dagene er preget av konflikter, sinne og kjefting er det på tide å få hjelp. Ikke vær redd for å ta kontakt for å få hjelp, støtte og veiledning. Både du og barnet ditt vil tjene på dette.

Vær et godt forbilde.                      

Barnet ditt er programmert til å herme etter deg. Du er barnets største forbilde, og barnet imiterer alt du gjør. Barnet ditt gjør som du gjør, ikke som du sier! De første leveårene er det enormt mye læring de små barna våre skal igjennom, og det er av stor betydning hvordan vi voksne møter de. Dette vet nok veldig mange, men hvilket forbildet er vi egentlig? Er vi bevisste i vår væremåte og tilnærming til barnet? Ofte blir ikke ting helt slik vi forestiller oss, det kan i alle fall jeg skrive under på!

Jeg husker jeg skrek til sønnen min av full hals «nå må du roe deg ned, slutt å skrik inne, jeg er dritt lei av den oppførselen din!». Ganske ironisk at jeg prøver å lære han og beherske seg da jeg ikke klarte det selv. Det er enkelt å se slike ting i ettertid da det har roet seg hjemme hos oss, men da det sto på som verst hadde jeg tunnelsyn og dette preget hverdagen vår. Derfor er det så viktig å få hjelp fra noen utenifra som kan veilede deg og få dere på rett spor igjen.

Nøkkelen ligger i bevisstgjøring av egen væremåte.

Du ser nå at måten jeg møtte barnet mitt på var lite hensiktsmessig. Det å ha barn byr på mange daglige utfordringer. Det å ha et eksplosivt barn som er mye sint og utagerer ofte kan sette enhver ut av spill. Jeg er overbevist om at bevisstgjøring rundt vår egen væremåte og tilnærming til barna vil gjøre den store forskjellen. Observere og reflektere rundt vår egen væremåte. Tilegne oss kunnskap og forståelse for barnas utvikling og atferd. Hvorfor viser barnet mitt utfordrende atferd, og hvordan kan jeg endre meg slik at barnet mitt får det bedre.

Det er viktig å vite hva du gjør, og hvordan det du gjør påvirker barnet. Vite at vi kan eie våre egne følelser, uten å overføre de til barna ved å skremme, bekymre eller gi de skyldfølelse. Ikke la våre egne følelser gå utover barnet. Husk at barna kommuniserer med oss med sine følelser, og viser barnet mye utfordrende atferd er dette et rop om hjelp. Barnet trenger hjelp til å håndtere sine vanskelige følelser, og de eneste som kan hjelpe er oss voksne.

Hvordan møter du barnet ditt?

Så hvordan kan vi hjelpe barnet vårt til å få kontroll over sine vanskelige følelser? Den store hemmeligheten ligger i hvordan vi samhandler med barna våre når følelsene deres tar overhånd. Være bevisst på hvordan du møter barnet når sinne tar overhånd.

Det er spesielt en foreldreaktivitet som er avgjørende for hvordan barna våre utvikler seg best mulig sosialt, helsemessig, karrieremessig og emosjonelt: emosjonstrening. Dette kan høres ut som et vanskelig pedagogisk ord, jeg vet, men det handler om å hjelpe barnet å kjenne igjen, regulere og uttrykke egne følelser. Altså få kontroll over sine følelser. De lærer å sette ord på egne følelser og klarer lettere å gjenkjenne de forskjellige følelsene hos andre. 

 Tørr å bli værende sammen med barnet i de vanskelige følelsene.

Så hvordan kan du i praksis lære barnet ditt å håndtere de vanskelige følelsene?

Jeg utfordrer deg til å bli værende sammen med barnet ditt i de vanskelige følelsene. Det betyr at når barnet ditt blir sint, skal du la barnet få være sint, ikke avvise, avlede eller bli sint selv, men være der som en støtte og vise at dette vil gå bra. Barnet lærer av din tilstedeværelse. Barnet observerer deg når det "mister seg selv", og hvis du bevarer roen og er tilstede vil dette skape trygghet i barnet. Den tryggheten barnet mister når følelsene tar overhånd. 

Anerkjenn barnets følelser.

Ved å bekrefte følelsen til barnet, sette ord på det barnet føler og vise at du forstår og ser at barnet er sint vil den vanskelige følelsen ofte slippe taket raskere. Er du sent ute til jobben, prøv allikevel å vis at du bryr deg og ser barnet ved å si «Du er sint fordi mamma må dra på jobb nå. Du ønsker helst å være med mamma i dag. Mamma ønsker også å være sammen med deg. Gleder meg til vi møtes igjen». Da føler barnet seg sett og forstått. Barn som ikke er vant med å bli møtt på følelsene, reagerer ofte med å gråte enda mer når de får bekreftelse på denne måten. Men etter hvert som barnet opplever at vi er der sammen med de i følelsene, vil det bli enklere og trøste og roe ned barnet. Barnet forstår at dette ikke er farlig.

Prøv å unngå å bli irritert eller sint uansett hvor stresset du er. Dette er lettere sagt enn gjort, jeg vet. Men dersom man er bevisst på det, er det enklere å jobbe med å bevare roen. Barn trenger tid. Særlig de vanskelige følelsene som sinne, krever både læring og modning, og det er viktig å være klar over at det nettopp handler om både læring og modning, altså hjernens utvikling. Noe som tar tid.

Veien ut er gjennom.

Veien ut er gjennom. For å komme seg ut av følelsen er det avgjørende å tåle og gå gjennom den. Da må vi voksne være til stede, lytte om det trengs og være tilgjengelig. Vi må være aktivt til stede sammen med barnet i de vanskelige følelsene. Dette kan være både vondt og tøft. Men å gjøre en innsats for å stå i det sammen med barnet vil gjøre den store forskjellen på sikt. Og ikke forvent at du vil se endring i barnets atferd med en gang, men om du står i det lenge nok, og klarer å beholde roen, vil det løsne. Jeg lover deg! Jeg vet at dette er en skikkelig tålmodighetsprøve, men det er verdt det når du ser at barnet ditt etter hvert håndterer de vanskelige følelsene på en bedre måte.

Neste gang barnet ditt blir sint, så tenk at det er en unik mulighet til å lære barnet ditt å håndtere sine vanskelige følelser. Ved å la barnet få tid til å kjenne på følelsen av å være sint, samtidig som du er der som en trygghet, lærer du barnet at vonde følelser er en naturlig del av livet, og at det ikke er farlig å kjenne på sinne, tristhet eller redsel. «Det vil gå over, kanskje ikke med en gang, men jeg er her sammen med deg i de vanskelige følelsene for å hjelpe deg igjennom. Du er trygg nå.» Du lærer barnet å takle negative følelser på en god måte. Dette gjør at barnet senere kan klare å stå i situasjoner hvor det blir trist eller provosert uten å flykte fra følelsen. Hvis barnet klarer å kjenne igjen og sette ord på følelsen blir det enklere å snakke om hva som plager det. Veldig befriende for oss foreldre når barna kan fortelle hva som er vanskelig.

Gevinsten av emosjonstrening.

Når barnet ditt har kontroll på følelsene sine vil barnet tåle å bli frustrert uten å eksplodere. Eller å bli redd uten å miste fatningen helt. De klarer rett og slett å ta seg bedre inn igjen på egenhånd når følelsene tar overhånd. Det var en helt fantastisk følelse den dagen sønnen min endelig klarte å roe seg på egenhånd da han ble frustrert. Det skal sies at dette var hardt arbeid for oss som foreldre. Det var kaotisk og ukomfortabelt, og krevde lagarbeid fra både meg og pappaen, sammen med en god porsjon tålmodighet og utholdenhet. Men gevinsten var for stor til å la være. Jeg vet at du også har det i deg, så ikke gi opp!

Forskning viser tydelig at barn som lærer å håndtere vanskelige og vonde følelser tidlig i livet, får det enklere senere i livet. Disse barna blir generelt bedre rustet for livet. De kommer bedre ut i forhold til sosiale ferdigheter, får seg enklere venner, bedre skoleprestasjoner og er sterkere psykisk. De takler motgang bedre den dagen de må stå på egne ben. Dette er jo et høyt ønske for alle oss foreldre, at barna våre skal mestre motgang på en god måte da de kastes ut i den store verden alene. Tenk det forspranget barnet kan få dersom vi tidlig i barnets liv har fokus på emosjonstrening!

Mye av livet handler jo om å håndtere følelser, og det er på hjemmebane mens barna er små at vi legger grunnlaget for det følelsesmessige språket. Lærer man ikke dette som barn, er det en stor jobb å ta igjen som voksen.

Du trenger ikke være perfekt.

Jeg vil si en viktig ting til slutt: det er ikke slik at du må gjøre dette perfekt helt fra starten av. Det blir umulig i en hektisk hverdag. Ingen forelder er perfekt, gudskjelov. Livet gir oss utfordringer, men prøv å bli mer bevisst på å bruke emosjonstrening så ofte du kan da barnet ditt viser vanskelige følelser som sinne, tristhet eller frykt. Klarer du å gjennomføre emosjonstrening 40% av gangene barnet ditt blir sint, vil det ha en stor betydning for barnet videre i livet.

Barnet ditt gir deg en ny sjanse.

Husk at det er aldri for sent å snu selv om dere har fått en tøff start. Selv om du har vært den sinte mammaen du ikke ønsker å være i flere måneder, kanskje år, så er det håp! Det er jeg et levende bevis på. I to hele år var hverdagen vår preget av sinne, kjefting, konflikter og utagering fra min sønn. Men da jeg ble bevisst på viktigheten av å hjelpe sønnen min å håndtere sine vanskelige følelser og tok grep, så skjedde det ting. Jeg fikk en sønn som samarbeider, er fornøyd og klarer å roe seg ned på egenhånd når han blir sint. Jeg har jobbet mye med å lære han å håndtere sine aggressive følelser på en god måte. Dette ønsker jeg også å hjelpe deg med.

Det er tøft for foreldre å se barna streve, og det er samtidig vanskelig å være barn med foreldre som strever.

Husk at barnet ditt vil alltid gi deg en ny sjanse, så det er aldri for sent å snu dersom du, som meg, har kommet litt skjevt ut i starten. Det er viktig at barnets atferdsvansker tas alvorlig på et tidlig tidspunkt og at du får riktig hjelp. Ikke vent eller nøl med å ta kontakt dersom du trenger råd eller veiledning på veien.

 

Close

50% Ferdig

Legg igjen epost, så får du Raserianfall Guiden med en gang! 😍

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Nina Og Espen med inspirasjon og tips om hvordan du kan jobbe og skape samarbeid med barnet, også der ting har vært fastlåst, vanskelig, og kanskje også “eksplosivt”.  Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.