Ungen min har blitt et monster 🥵
Shit, for en reise det er å ha små barn, på godt og vondt! 🤍
Midt mellom ubetinget kjærlighet og følelser sterkere enn du trodde var mulig, kommer det også eksplosjoner, fordi:
💥 du sa nei til å sykle uten hjelm
💥 du gikk for den blå buksa (som var god nok forrige uke)
💥 eller kanskje det verste av alt; du spurte om du skulle hjelpe til!
...og ungen din bare 👇
Krevende? Definitivt!
Samtidig en viktig og riktig del av utviklinga. Hvis det kan være til noen trøst så pleier vi å si at det er de viljesterke barna som endrer verden!
Et (undervurdert) tips for å bevare roen når det stormer som verst, er å se situasjonen gjennom barnet ditt sine øyne 👇
Kjære forelderen min!
Jeg er 4 år og har en viktig beskjed til deg:
(Dette gjelder forresten også oss ettåringer, toåringer, treåringer og femåringer 😉)
Du ga meg den støtten og hjelpen jeg trengte når jeg skulle lære meg å gå - vi tok det steg for steg sammen.
Først øvde vi på mageleie noen runder hver dag, slik at jeg skulle lære meg å holde hodet mitt oppe selv.
Deretter var du der når jeg rullet fra rygg til mage - du hjalp meg litt i starten, helt til jeg forsto det selv. Du lå ved siden av meg med ditt oppmuntrende ansikt - det var så trygt og godt!
Husker du det?
Vi krabbet ved siden av hverandre en lengre periode, før jeg endelig tok mine første skritt.
Og sånn som du smilte til meg hele veien! 😍
Men før jeg tok mine første skritt, hadde du lenge gått og holdt meg i hendene mens jeg vaglet av gårde foran deg.
Du var alltid der, du!
Du var der hele veien - støttet, oppmuntret og ga meg den hjelpen jeg trengte for å lære meg å gå!
Jeg falt på rumpa, gang på gang, men du var der slik at det føltes trygt å fortsette å stabbe av sted!
Men så skjedde det noe mellom meg og deg som gjorde ting litt vanskelig for meg.
Jeg lærte meg å løpe - og det gøyeste var å løpe fra deg, når du skulle skifte bleie på meg eller pusse tennene mine.
Du ble irritert.
Jeg ble forvirret!
Så forstod jeg at "du er deg, mens jeg er meg" - og at jeg kan være med å bestemme ved å si "NEEEEEEEEEI".
Og gjett om jeg sa "NEI" til mye!
Fantastisk følelser å få bestemme mer over meg selv, iallfall for meg!
Du ble enda sintere.
Jeg ble enda mer forvirret. Jeg gjorde mitt beste - jeg lover!
Helst ville jeg at ALT skulle gjøres på min måte, akkurat som du vil at ting skal gjøres på din måte.
Når jeg ikke fikk det på min måte, så skrek jeg høyt!
Så høyt, at du skrek tilbake:
"Ro deg ned, jeg orker ikke den skrikinga, lillebror sover!"
Jeg ble redd - noe jeg viste ved å skrike enda høyere tilbake, og le en usikker latter.
Du ba meg gå på rommet!
Alt dette gjorde meg enda sintere!
...og siden jeg ikke klarer å sette ord på det som er vanskelig enda, men kommuniserer det gjennom kroppen, så ble det mer raserianfall, skriking, hardhendt mot lillebror og kasting av leker.
Jeg prøvde egentlig bare å kommunisere at jeg trengte å føle meg sett, hørt og forstått.
Men du ble enda sintere!
...og slik kom vi inn i en vond sirkel, preget av maktkamper, raserianfall og mye frustrasjon!
Dette må du vite om meg!
Jeg har ikke evnen til å håndtere mine vanskelige følelser på en god måte enda, derfor blir litt frustrasjon raskt en stor eksplosjon! 💥
I tillegg må jeg utforske ALT - ja, også hvilke grenser som gjelder.
Du var der for meg hele veien når jeg lærte å gå!
Rolig, tålmodig og støttende.
Akkurat det samme trenger jeg av deg når jeg nå lærer å håndtere mine vanskelige følelser på en god måte.
Det tar tid, det er kaotisk og det er høylytt!
Men det er tøft - for jeg vil falle gang på gang på gang, før jeg sakte, men sikkert blir bedre til å håndtere følelsene mine.
Denne læringen vil innebære at jeg dytter andre barn, kaster leker, eller slår når jeg ikke får viljen min - dette er en del av læringen!
Det viktigste her er DIN respons. Men jeg trenger at du er tålmodig - for dette tar tid!
Så hvordan du møter meg i disse situasjonene er avgjørende for hva jeg lærer, og hvordan jeg møter andre videre i livet. ❤️
Takk for alt du gjør for meg, hilsen ungen din 👦🏼
Lurer du på hvordan du skal håndtere intense følelsesutbrudd uten å havne i stadige maktkamper, eller oppleve fullstendige “sammenbrudd” over de minste ting?
Ta en titt på vårt populære nettkurs Små barn med store følelser.
Det er fullpakket med praktiske verktøy, som hjelper deg å bevare roen når det "stormer", samtidig som du lærer barnet ditt å sette ord på sine følelser framfor å slå, kaste leker eller være hardhendt.
